Jeg har mange års prosjektledererfaring i IT-prosjekter, men ingen avsluttet grad på høgskole- eller universitetsnivå. Kan min lange arbeidserfaring kompensere for manglende utdanning?
Svar: Vi kan realkompetansevurdere inntil 60 av de 180 studiepoengene som kreves for opptak til mastergrad. Noe universitets- eller høgskoleutdanning må du altså ha for å kunne ta en mastergrad i helseinformatikk. Hvis du er usikker på om du er kvalifisert, kan du søke om realkompetansevurdering (pdf).

Hva menes med relevant arbeidserfaring?
Svar: Arbeidserfaringen skal bygge på utdanningsbakgrunnen din. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle og det vil bli tatt hensyn til tilknytning til helsesektoren, helse-it eller it-utvikling. Hvis du er i tvil, kan du søke om realkompetansevurdering (pdf).

Jeg har utdannelse som sykepleier og bachelor i IT. Passer denne utdanningen for meg?
Svar:En spennende bakgrunn som gjør at du er kvalifisert til opptak på begge retningene og dermed har kompetanse som bygges opp i første modul av programmet.

Du har flere alternative tilbud, og kan søke:

1. om deltakelse på enkelt-fag for å supplere (i den grad vi har ekstra plass)
2. om opptak til programmet, men i ettertid søke fritak for enkeltfag (evt. hele modul 1)
3. om opptak i IDI/NTNUs ordinære mastergradsprogram i datateknikk som har en spesialisering i helseinformatikk

Se info på NTNU VIDERE sine nettsider om opptak.

Jeg har bachelor i helseledelse og helseøkonomi. Passer utdanningen for meg?
Svar: Vi ønsker deltakere/søkere med:

1. En basisutdanning (bachelor eller tilsvarende.)
2. Primært skal denne være innen helse, eller innen IT (vi har ikke noe imot begge deler)
3. søkerne skal ha 2 års jobberfaring - innen den ene eller den andre bakgrunnen. For de fleste vil den være knyttet til egen utdanningsbakgrunn.
4. Det er også mulig å søke en individuell vurdering av realkompetanse, nettopp for å treffe den gruppen som har relevant erfaring, men som står svakere med hensyn på formelle papirer. For å kvalifisere som søker med IT-bakgrunn er grunnkravet i en bachelor at det er 80 stp IT-fag. (Tilsvarer 26 vektall, mao. totalt 1,33 år med IT-fag) ELLER en realkompetansevurdering. 

Jeg har 30 sp videreutdanning fra Høgskolen i .... Kan jeg få fritak på grunnlag av dette?
Svar: Ja, du kan søke om fritak for enkeltkurs på grunnlag av relevant (det vil si faglig overlappende) videreutdanning du har fra før. Du kan søke fritak for max 30 sp i mastergraden. Skjema for søknad om fritak

Kan jeg ta enkeltkurs i masterprogrammet i helseinformatikk?
Svar: Ja, det kan søkes om deltagelse på enkeltkurs, som innvilges dersom det er ledig kapasitet. Hvis du har generell studiekompetanse (eller tilsvarende realkompetanse) får du godskrevet studiepoengene, samt et kursbevis. Hvis du mangler generell studiekompetanse kan du likevel følge kursene, men ikke gå opp til eksamen.

Kan jeg søke doktorgrad etter å ha gjennomført masterprogrammet?
Svar: Ja, masterprogrammet i helseinformatikk kvalifiserer for opptak til doktorgrad, ettersom det er på hele 120 studiepoeng.

Hvor stor arbeidsbelastning er det pr. semester?
Svar: Et kurs på 7,5 studiepoeng (sp) er beregnet til om lag 200 arbeidstimer. Det er to kurs pr. semester som da til sammen tilsvarer halv studieprogresjon fordelt på ca. 5 måneder. I snitt betyr det 20 timer innsats per uke. Dersom du har full jobb og familie i tillegg, vil to kurs per semester kunne oppleves som krevende. Det er en stor fordel om gjennomføringen kan knyttes til dine vanlige arbeidsoppgaver, slik at studiene kan gjøres nyttige og relevante i det daglige. 

Hvordan den enkelte vil oppleve halv studieprogresjon (i forhold til ordinære studier) er det vanskelig å si noe om. Vi vet at studenter med arbeidserfaring har flere knagger å resonnere ut i fra, og lettere for å studere/teoretisere rundt det de har erfaring fra enn vanlige studenter. På den annen side vet vi også at folk i jobb oftere kan komme i situasjoner med jobb, familie etc. som gjør at de også velger å ta pause eller avbryte studiet.

Hvor lang tid på forhånd bestemmes datoer for samlingene?
Svar: I løpet av våren for kurs i høstsemesteret, i løpet av høsten for kurs i vårsemesteret.

Blir det avsatt hotellrom til kursdeltakerne?
Svar: Nei, hotellbestilling gjøres av deltakerne selv. Kun i særlige tilfeller reserverer vi rom, for eksempel når vi vet at det er spesielle arrangement som vil kreve store deler av hotellkapasiteten.

Hva dekker kursavgiften?
Svar: Våre kostnader er primært knyttet til undervisningspersonell og administrasjon. Både undervisning og administrasjon er skreddersydd for deg som studerer ved siden av jobb. Utdanningen er tilpasset en spesifikk sektor og du vil sannsynligvis oppleve stor grad av arbeidsrelevans til jobben din. Undervisningen skjer i svært små grupper sammenlignet med øvrig undervisning og gjøres av vårt erfarne undervisningspersonell utover deres ordinære arbeidsplikt.

Prisen for hele pakken er pr. 2009: kr 180.000 = kr 50.000 (1 år) + 50.000 (1 år)+ 80.000 (2 år), for henholdsvis modul 1, 2 og 3. Vi har delt det i moduler for å gjøre det forpliktelsesmessig og økonomisk lettere å ta skrittet med å begynne på et slikt studium.

Reise og opphold inngår ikke. NTNU VIDERE har en del avtaler med ulike hoteller i byen. Vi dekker en felles middag hver samling, samt forfriskninger/lunsj under samlingene.

Likeledes må det påregnes noe utgifter til bøker, men mesteparten av pensum vil være artikler/kompendier som blir tilgjengelig via NTNUs e-læringsopplegg på web (its learning), eller biblioteket (UBiT) som alle NTNU studenter har full tilgang til. Vi forutsetter også at deltakerne har sin egen bærbare datamaskin og internett hjemme. Når man ikke er i Trondheim kan man logge seg på NTNU-nettet via VPN. Eksamen og oppgaver for evaluering kjøres primært som hjemmeoppgaver, med innlevering på nett.

Hva har arbeidsgiver igjen for å tilrettelegge for studiet?
Svar: Vi ønsker at studietilbudet skal være til vinning både for den studerende og arbeidsgiver. Mulige synergier er flere: Direkte relevans i prosjekt, mulighet til å bruke konkrete problemstillinger og utfordringer fra arbeidsplassen som kasus, nettverksbygging m/tanke på medstudenter (både brukerarenaer, kunder og samarbeidspartnere/konkurrenter), samt undervisings- og forskningsmiljøene på helseinformatikk. Trondheimsmiljøet er etter hvert stort og tverrfaglig. Vi vil etablere et alumni-program der vi holder treff for tidligere og nye studenter.

Bearbeiding av kasus fra sektoren er viktig for studieprogrammet. Det gir gjensidig nytte, relevans og ikke minst detaljerte eksempler for både studenter, forskere og undervisere. I hovedsak vil det være i modul 3 at det blir anledning til å arbeide med større eksempler, men også i enkeltkurs vil det være muligheter. Det er en fordel om arbeidsgiver og studenter kan tenke igjennom eller forberede problemstillinger og eksempler, konkrete eller generelle, som vi kan ta utgangspunkt i. Fagstaben vil angi hvordan dette skal legges fram spesifikt for hvert kurs og/eller modul. Har du ideer eller annet du brenner for: Ta kontakt direkte!

Arbeidsgiver er redd for at sensitiv informasjon vil lekke ut hvis vår bedrift brukes som eksempel i masteroppgaven. Er det mulig å unndra masteroppgaven offentlighet?
Svar: Ja, det er fullt mulig. Når du leverer oppgaven fyller du ut et skjema der du selv krysser av for om oppgaven skal kunne brukes av NTNU eller ikke. Med vitnemålet følger i tillegg et klausuleringsskjema som gir studenten anledning til å klausulere oppgaven i hhv 1 2, 3 eller 5 år, evt. ubegrenset, dersom det fylles ut og returneres til NTNU innen fristen. En bedre løsning er å anonymisere eksemplet fullstendig. Det vil opprettholde relevans, og sikre at problemet vil kunne få en bredere behandling. Slike anonyme eksempler vil kunne presenteres av fagstaben slik at det ikke assosieres med en bedrift/institutsjon eller student. 

Er jeg automatisk økonomisk forpliktet dersom jeg søker opptak på helseinformatikk programmet?
Svar: Nei, på slike program har du en lovfestet 14 dagers angrerett. Se vedlagt angrerettsskjema. Vi må først konkret tilby deg varen, det vil si en plass på studiet, før du kan angre eller pålegges kostnader. Er du i tvil om dine finansieringsmuligheter ber vi om at det i søknadens kommentarfelt gjøres oppmerksom på eventuelle forbehold, og når du kan forvente disse avklart.

Etter søknadsfristen vil vi behandle søknadene. Dette vil ta noen dager pga. av postgang på de vedlegg søkere skal sende inn i tillegg til vår egen behandlingstid. Søkere vil etter dette få melding om evt. plass-tildeling og angrerettsinformasjon. Først fra dette tidspunkt løper angrefristen, med påfølgende økonomiske forpliktelser etter fristens utløp.

Hvilket spårk er undervisningen på?
Svar: Undervisningen er i hovedsak på norsk. En vesentlig del av pensum er på engelsk, fordi de beste bøkene og artiklene er gjerne på engelsk i ’nye’ fag. De som ønsker det kan levere oppgaver og eksamen på engelsk, men disse er i utgangspunktet på norsk.