Masterprogrammet i helseinformatikk lar yrkesutøvere med helsefaglig og IT-faglig bakgrunn studere helseinformatikk sammen. Deltakere med helsefaglig bakgrunn får egne innføringskurs i datafag, mens de med IT-faglig bakgrunn får innføring i helsevesen og medisin. Hoveddelen av fagene er felles for alle, og gjennomføres som problem- og prosjektbasert gruppearbeid.
Gruppene settes sammen på tvers av fagbakgrunn. Tema hentes både fra aktuell forskning og som problemstillinger fra deltakernes arbeidsplasser. Undervisningen gis av erfarne forelesere og forskere fra NTNUs helseinformatikkmiljø (NSEP) tilknyttet Det medisinske fakultet (DMF) eller Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Kombinasjonen av deltakernes erfaring og forelesernes forskning sikrer høy relevans og bred innsikt i helseinformatikk både som fag og yrke.
| Masterprogram i helseinformatikk Studieplan |
|||||
| Semester | Studiepoeng | For helsepersonell | Fellesfag | For informatikere | |
| 8. | H | 30 | MASTEROPPGAVE | ||
| 7 | V | ||||
| 6. | H | 15 | Fordypningsprosjekt i flerfaglig gruppe | ||
| 5. | V | 15 | Teoritema 2stk. fordypning | ||
| Forskningsmetode | |||||
| 4. | H | 15 | Kliniske informasjonssystemer | ||
| Epidemiologi og samfunnsmedisin | |||||
| 3. | V | 15 | Systemutvikling (valgfag) | Menneske-maskin interaksjon | Beslutningsstøttesystemer (valgfag) |
| 2. | H | 15 | Programmering | IT, organisasjon og samarbeid i helsetjenesten | Medisin og helsetjeneste |
| 1. | V | 15 | Databaseteknikk | Helseinformatikk innføringskurs | Biologi og sykdomslære |
Modul 1 - Innføring
Første del av studiet gir grunnleggende innføring i de særegne krav helsesektoren stiller til informasjonssystemer på grunn av organisering, kunnskapsintensiv samhandling og krav til personvern og sikkerhet.
Modul 2 - Helseinformasjonssystemer
I andre del av studiet utdypes bruker- og sektornær systemutvikling. Spesialiserte metoder for konstruksjon og spesifikasjon gjennomgås både i teori og praksis.
Modul 3 - Oppgave
Siste modul går over 2 år (4 semester). Den omfatter individuelt tilpasset teoretisk fordypning og innføring i forskningsmetodikk som en innledning til å skrive masteroppgave. Det selvvalgte temaet for oppgaven bearbeides først i et fordypningsprosjekt, før man i det siste året kun arbeider med masteroppgaven. Problemstillinger fra eget arbeidssted benyttes gjerne, i samråd med veileder og faglærer. Fordypningsprosjektet gjennomføres helst i flerfaglig gruppe. Mastergradsoppgaven gjøres ofte individuelt, men kan også gjøres parvis om det er formålstjenlig.
Høy kompetanse
Undervisningen gis av erfarne forelesere og forskere fra NTNUs helseinformatikkmiljø tilknyttet Det medisinske fakultet (DMF) og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Kombinasjonen av deltakernes erfaring og forelesernes forskning sikrer høy relevans og bred innsikt i helseinformatikk både som fag og yrke.
